Skip to content
Enkel testing hjemme
Anerkjent laboratorium
Få svar på nett
Soleksponering krever solkbeskyttelse. Foto: mikhail-nilov

Sol gir liv og glede, men helst i passe doser

Vi tørster etter lyset og temperaturer som er slik at vi ikke kjenner hvor kroppen «starter.» Både psykisk og fysisk er det lite tvil om at vi kan blomstre i sollyset. Humøret blir bedre og vi får en gylden brun farge i huden, dannelse av vitamin D i huden og vi slipper ullundertøy og tykke gensere.

Til tross for de opplagte fordelene er det mange som gjør noen elementære feil ved at soleksponeringen blir for sterk og langvarig – det kan særlig ramme huden og øynene.

Fakta om huden

Huden består av tre lag

  • Overhuden er ytterst og har i bunnen basalcellalget som stadig deler seg og danner keratinocytter som etter hvert beveger seg til overflaten og skalles av som døde celler. Dette øverste laget av tett sammenbundne keratinocytter er årsaken til at huden er relativt vanntett. Det er ikke blodårer eller nervefibre i overhuden, men noen «merkelceller» som er meget følsomme for berøring, mest på fingertuppene. I overhuden finnes det også immunceller som kan reagere på fremmede proteiner og mikrober, og sette i gang en betennelsesreaksjon.
  • Lærhuden er det midterste laget av huden som inneholder blodårer, nerver, hårfollikler, talgkjertler og svettekjertler. Her er mye bindevev i form kollagene og elastiske fibre. Disse fibrene gir fasthet, struktur og elastisitet til huden. Med økende alder blir lærhuden mindre elastisk og mer rynkete. Det er dessuten bindevevsceller (fibroblaster) og ulike immunceller som er en viktig del av forsvaret mot fremmede stoffer fra omgivelsene.
  • Underhuden inneholder bindevev og fett som gjenspeiler ernæringstilstand og kjønn. Kvinner har mer underhudsfett enn menn. Menn har vanligvis mer fett over buken mens kvinner har mer i brystene, over hoftene og setepartiet. Fettlaget i underhuden virker temperaturisolerende.

Hudens funksjoner

  • Beskytte mot mekanisk, termisk, kjemisk og mikrobiologisk skade og stråling.
  • Temperaturen kan reguleres ved svetting og ved endring av blodgjennomstrømmingen.
  • Sansing av temperatur og berøring.
  • Kommunikasjon ved at vi rødmer eller blir bleke.

Huden og sola

Melanocytter i nederste lag av overhuden produserer det svart-brune fargestoffet melanin i større mengder hos personer med mørk hud enn de som har lys hudfarge (figuren under). Melanocyttene stimuleres også av UV stråling (både UVA og UVB) til å danne mer melanin og gir brunfarge ved soling. Den økte mengden melanin i huden man får ved balansert soling bidrar til å øke hudens evne til å beskytte seg mot solstråling. Brunfargen representerer altså en tilpasning til økt soleksponering slik at vi ikke skal få store skader.

 

 

Dersom en lyshåret/ rødhåret person på våren ubeskyttet er lenge i sola vil man lett bli solbrent. Det er særlig ultrafiolette stråler (UVA med bølgelengder 320-400 nm og UVB 290-320 nm) som skader arvestoffet (DNA) i ulike hudceller, og skaper en betennelse som gir rødhet, varme, smerter og hevelse, med blemmer i alvorlige tilfeller. Etter noen dager vil solbrentheten og blemmene gå tilbake, og huden kan flasse. Den akutte solbrentheten kan vi kjenne som temmelig smertefull, men den går ganske raskt over i løpet av noen dager.

Hudkreft

Den langsiktige effekten av stadig sterk soleksponering med hyppig forbrenninger gir økt risiko for hudkreft som finnes i tre ulike typer. Basalcellekarsinom er den vanligste form for hudkreft, den oppstår i den dypeste delen av overhuden og sprer seg vanligvis ikke til andre steder i kroppen, men kan skade vevet lokalt der den oppstår. Plateepitelkarsinom starter i midtre del av overhuden og kan spre seg til andre deler av kroppen og er derfor farligere enn basalcellekarsinom. Malignt melanom er den mest aggressive form for hudkreft, den kommer fra melanocyttene og har vært raskt økende i de siste 50 årene i den rike delen av verden. Alle tre former for hudkreft øker ved sterk soleksponering, særlig blant dem som ofte blir solbrent. Bruk av solkrem, tildekking med klær eller opphold i skyggen er effektive tiltak for å hindre utvikling av hudkreft.

Aldring av huden kan også påvirkes av sterk soleksponering med mer rynker og slappere hud.

3061 nye tilfeller med hudkreft i 2022, 1686 menn og 1375 kvinner.

Sol og øyne

Øyets hornhinne (kornea) og bindevevshinne (konjunktiva) er også følsomme for UV stråling og ved stor soleksponering kan vi bli snø- eller solblinde. Sterk soling på fjellet i påsken eller ved sjøen uten bruk av skyggelue og solbriller kan gi betennelse i øyets hornhinne og bindevevshinne. Dette er meget smertefullt og gir tåreflod og sterk lysskyhet.

Mange års eksponering av øyene for sterkt sollys, særlig i store høyder over havet med tynn luft vil man også øke risikoen for å få grå stær (katarakt) som er en skade av proteiner i øyets lysbrytende linse slik at man ser dårligere. Grå stær kan forebygges ved bruk av solbriller og skyggelue i sterkt lys, unngå røyking og forebygge utvikling av diabetes.

Videre lesing

 

Artikkelen er skrevet av C.A. Drevon