Hva er vitamin D?
Dosen av vitamin D som trengs daglig er bare 10-20 mikrogram (µg = tusendels milligram). Vitamin D er viktig for mange funksjoner og organer i kroppen, men har særlig fremtredende betydning for beinvev.
Figur 1. Den kjemiske strukturen av vitamin D. I hver «knekk» på figuren er det et karbonatom. Den vanligste varianten av vitamin D kalles vitamin D3, og på engelsk fagspråk cholecalciferol.
Hvordan får vi vitamin D?
- Det tilføres via kosten fra fet fisk, tran eller noen få berikete matvarer som margarin og melk.
- Det dannes også i huden ved at et omdanningsprodukt av kolesterol (kalles 7-dehydrokolesterol) påvirkes av ultrafiolett (UV) lys. Se Figur 2.
Figur 2. Kroppen får vitamin D fra kosten (fet fisk, tran og noe berikede matvarer som margariner og visse melketyper. I tillegg vil UV-stråling omdannes 7-dehydrokolesterol til vitamin D i huden.
Både det vitamin D som kommer fra noen ganske få matvarer og fra huden under påvirkning av UV-lys, er meget viktig for mengden vitamin D i kroppen.
Omdannelsen av vitamin D i kroppen er viktig
Enten vi får vitamin D fra maten vi spiser eller fra huden ved soleksponering, omdannes vitamin D i kroppen for at det kan utøve sine effekter på ulike vev som et slags hormon.
Omdannelsen foregår i to trinn; først i lever, og dernest i nyrene før det biologisk aktive stoffet dannes. Vitamin D transporteres i blodet til lever hvor den første omdannelsen skjer til 25-hydroksivitamin D (25OHvitaminD) foregår. Dernest skilles dette ut i blodet, transporteres til nyrene og omdannes til 1,25-dihydroksivitamin D (1,25(OH)2vitaminD). Dette er et meget aktivt hormon som bl. a. bidrar til normal konsentrasjon av kalsium og fosfat i blodet. Mangel på vitamin D kan føre til rakitt hos barn (engelsk syke) og osteomalaci (bløtt bein/ beinskjørhet) hos voksne. I tillegg virker 1,25(OH)2vitaminD gunstig på utskillelsen av insulin i bukspyttkjertelen, en rekke steder i immunapparatet, regulerer celledeling, utvikling av fosteret, styrker muskulatur, og mange andre steder.
Hva måles i blodet?
Etter mange års forskning er man kommet frem til at det beste og mest praktiske målet på vitamin D status i kroppen får man ved å måle nivået av 25OHvitaminD i blodet. Dette er nettopp det stoffet som Bodymarkers’ blodprøve gir svar på for kartlegge vitamin D status. Fordi nivået av 25OHvitaminD i blodet er naturlig meget lavt (normalt ca. 20 nanogram/mL) benyttes en meget følsom og avansert metode (væskekromatografi kombinert med massespektrometri; HPLC-MS/MS) for å måle nivået.
C. A. Drevon
Hvilke effekter har vitamin D i kroppen?
Det mest aktive vitamin D hormonet 1,25(OH)2vitaminD virker på kroppens celler ved å regulere avlesningen av mange gener som først og fremst virker på omsetningen av kalsium og fosfat i tarmen og beinvev. I tillegg vet vi at vitamin D er viktig for omsetning av kalsium i muskel, hjerne, bukspyttkjertel og immunceller, men vi har ikke nok kunnskap til å gi presise råd om hva man skal spise eller hvordan man skal soleksponeres for å oppnå best mulig helse for disse andre vevene i kroppen.
Behov for vitamin D
Fordi det bare er noen få matvarer som fet fisk og tran som inneholder vitamin D i vesentlige mengder, er det mange som får i seg lite vitamin D, og derfor har lavt nivå av 25OHvitaminD i blodet. Vitamin D kan lagres i fettvev, og et stort fettvev gir ofte lave verdier av 25OHvitaminD i blodet. Anbefalt daglig inntak er på 10-20 ug, men dette kan justeres ved måling av 25OHvitaminD i blodet. Man tilstreber et nivå i blodet på minst 50 nmol/L (20 ng/mL) med en variasjon opp til 125 nmol/L (50 ng/mL), som betraktes som øvre normalområdet. Det vil altså si at om man med 10-20 ug tilskudd ikke kommer opp i minst 50 nmol/L, kan man øke dosen opp til 8o ug/dag under løpende kontroll av blodverdiene.
Toksisitet (giftighet)
Store doser vitamin D er toksisk og fører til høyt nivå av kalsium i blodet, med risiko for nyre- stein og utfelling av kalsium i nyrene (nefrokalsinose) og nyresvikt, med store individuelle forskjeller i sensitivitet. Personer som regelmessig tar store doser av vitamin D (over 40 ug/dag), må derfor kontrolleres hver 3 måned med måling av serumkonsentrasjon av 25-hydroksivitamin D. Barn er mer følsomme enn voksne. Likevel er man i dag mindre engstelig for giftig effekt av store doser av vitamin D under regelmessig kontroll av blodnivået.
Videre lesing
- Pedersen JI. Vitamin D. Mat & Medisin 7. utgave. 2019. Redaktører Drevon CA & Blomhoff R. Cappelen-Damm. Side 192-201.
- Nasjonalt råd for ernæring. Vitamin D i Norge: behov for tiltak for å sikre god vitamin D-status? Rapport 11, 2018.
- Boullion R et al. Skeletal and extraskeletal actions of vitamin D: current evidence and outstanding questions. Endocr Rev. 2019, 40, 1109-51. doi: 10.1210/er.2018-00126.
- Lockau L, Atkinson SA. Vitamin D’s role in health and disease: How does the present inform our understanding of the past? Int J Paleopathol.2018, 23, 6-14. doi: 10.1016/j.ijpp.2017.11.005.
Artikkel skrevet av CA Drevon.