Hva er vitamin D?

Omdannelsen av vitamin D i kroppen er viktig

Enten vi får vitamin D fra maten vi spiser eller fra huden ved soleksponering, omdannes vitamin D i kroppen for at det kan utøve sine effekter på ulike vev som et slags hormon.

Omdannelsen foregår i to trinn; først i lever, og dernest i nyrene før det biologisk aktive stoffet dannes. Vitamin D transporteres i blodet til lever hvor den første omdannelsen skjer til 25-hydroksivitamin D (25OHvitaminD) foregår. Dernest skilles dette ut i blodet, transporteres til nyrene og omdannes til 1,25-dihydroksivitamin D (1,25(OH)₂vitaminD). Dette er et meget aktivt hormon som bl. a. bidrar til normal konsentrasjon av kalsium og fosfat i blodet. Mangel på vitamin D kan føre til rakitt hos barn (engelsk syke) og osteomalaci (bløtt bein/ beinskjørhet) hos voksne. I tillegg virker 1,25(OH)₂vitaminD gunstig på utskillelsen av insulin i bukspyttkjertelen, en rekke steder i immunapparatet, regulerer celledeling, utvikling av fosteret, styrker muskulatur, og mange andre steder.

Hva måles i blodet?

Etter mange års forskning er man kommet frem til at det beste og mest praktiske målet på vitamin D status i kroppen får man ved å måle nivået av 25OHvitaminD i blodet. Dette er nettopp det stoffet som Bodymarkers’ blodprøve gir svar på for kartlegge vitamin D status. Fordi nivået av 25OHvitaminD i blodet er naturlig meget lavt (normalt ca. 20 nanogram/mL) benyttes en meget følsom og avansert metode (væskekromatografi kombinert med massespektrometri; HPLC-MS/MS) for å måle nivået.

Hvilke effekter har vitamin D i kroppen?

Det mest aktive vitamin D hormonet 1,25(OH)₂vitaminD virker på kroppens celler ved å regulere avlesningen av mange gener som først og fremst virker på omsetningen av kalsium og fosfat i tarmen og beinvev. I tillegg vet vi at vitamin D er viktig for omsetning av kalsium i muskel, hjerne, bukspyttkjertel og immunceller, men vi har ikke nok kunnskap til å gi presise råd om hva man skal spise eller hvordan man skal soleksponeres for å oppnå best mulig helse for disse andre vevene i kroppen.

Behov for vitamin D

Fordi det bare er noen få matvarer som fet fisk og tran som inneholder vitamin D i vesentlige mengder, er det mange som får i seg lite vitamin D, og derfor har lavt nivå av 25OHvitaminD i blodet. Vitamin D kan lagres i fettvev, og et stort fettvev gir ofte lave verdier av 25OHvitaminD i blodet. Anbefalt daglig inntak er på 10-20 ug, men dette kan justeres ved måling av 25OHvitaminD i blodet. Man tilstreber et nivå i blodet på minst 50 nmol/L (20 ng/mL) med en variasjon opp til 125 nmol/L (50 ng/mL), som betraktes som øvre normalområdet. Det vil altså si at om man med 10-20 ug tilskudd ikke kommer opp i minst 50 nmol/L, kan man øke dosen opp til 8o ug/dag under løpende kontroll av blodverdiene.

Toksisitet (giftighet)

Store doser vitamin D er toksisk og fører til høyt nivå av kalsium i blodet, med risiko for nyre- stein og utfelling av kalsium i nyrene (nefrokalsinose) og nyresvikt, med store individuelle forskjeller i sensitivitet. Personer som regelmessig tar store doser av vitamin D (over 40 ug/dag), må derfor kontrolleres hver 3 måned med måling av serumkonsentrasjon av 25-hydroksivitamin D. Barn er mer følsomme enn voksne. Likevel er man i dag mindre engstelig for giftig effekt av store doser av vitamin D under regelmessig kontroll av blodnivået.