Langtidsblodsukker

HbA1c-nivået i blodet viser hvor mye glukose (ofte kalt sukker) som har bundet seg til hemoglobin i de røde blodlegemene de siste to-tre månedene. Hemoglobin gir rødfarge til de røde blodlegemene og binder oksygen i blodet. Gjennomsnitt av hva blodglukosenivået har vært i denne perioden er en viktig markør for hvordan glukoseomsetningen er regulert i kroppen.

HbA1c kalles ofte langtidsblodsukker.

HbA1c oppgis i millimol per mol (mmol/mol) eller % av glukosebundet hemoglobin. Personer uten diabetes har vanligvis HbA1c-verdi under 42 mmol/mol eller under 6 %.

Analysen av HbA1c i blodet er den enkleste og mest pålitelige måten å utrede om man holder på å få diabetes (prediabetes) eller å kontrollere en etablert diabetes.

Blood Sugar Test Kit

Blood Sugar Test Kit

<strong><a href="https://share-eu1.hsforms.com/1JhRV3atiQNaqEFO5IGUoiA2dgkw2" target="_blank" rel="noopener">Meld deg på vårt nyhetsbrev her</a> og...

NOK 599,- Kjøp

Normalverdier på langtidsblodsukker er Normalt vil HbA1c være mindre enn 42 mmol/mol (< 6 %).

Ofte kan både symptomer og tegn være uklare og vanskelig å tolke.

Generelt er de vanligste symptomene på diabetes tørste, tretthet og hyppig vannlating. De vanligste sykdomstegnene er store urinvolum, sukker i urinen (ved analyse eller man kjenner det er klissete) og høyt nivå av langtidsblodsukker (HbA1c). Personer med diabetes opplever ofte at sår gror sakte og man kan ha hyppige infeksjoner.

Diabetes type 1 finnes oftest hos barn og unge, og det er vanlig med vekttap. Diabetes type 2 forekommer oftest hos middelaldrende overvektige og fysisk inaktive.

Dette er en autoimmun sykdom hvor de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen oppfattes som fremmede og destrueres av eget immunforsvar. Sykdommen starter akutt med høyt blodsukker og rammer oftest mennesker i ung alder. Manglende eller fraværende utskillelse av insulin fra bukspyttkjertelen, fører til høyt nivå av glukose i blodet.

De vanligste ved diabetes type 1:

• Du tisser mer enn vanlig
• Du er stadig tørst og drikker mer enn vanlig
• Du går ned i vekt
• Du føler deg trøtt, sløv og sulten.

Dette er i dag den vanligste formen for diabetes i Norge, og den er sterkt påvirket av levevaner, kosthold og manglende fysisk aktivitet. Denne typen utvikler seg over tid og de fleste får diabetes 2 i voksen alder.

De vanligste ved diabetes type 2:

• Du er stadig trøtt, slapp og sliten
• Du ser uklart
• Du har sår som gror sakte, eller hyppige infeksjoner

Diabetes type 1 kommer gjerne akutt og i ung alder. Det er en alvorlig, kronisk sykdom som gjør at bukspyttkjertelen ikke produserer hormonet insulin. Dette må tilføres medikamentelt.

Diabetes type 2 er vanskeligere å oppdage, men er den mest vanlige i befolkningen. Kroppen produserer for lite insulin og kroppen er mindre sensitiv for hormonet. Noen faktorer gjør deg mer eksponert for denne typen. Heldigvis kan du ta forebyggende grep i hverdagen for å hindre at sykdommen utvikler seg.

Til tross for ulikhetene har de to hovedtypene av diabetes noen fellestrekk:

• Stor vannlating (kalles polyuri) fordi mye glukose i urinen trekker med seg vann
• Tørste og høyt væskeinntak følger av det store vanntapet som følge av polyuri
• Slapp, trøtt, sulten som følge av at glukose i liten grad tas opp i cellene

Les mer om de ulike typene diabetes.

Glukose er et viktig næringsstoff for kroppens celler, særlig hjernen. Nivået av glukose i blodet og cellene er regulert innen snevre grenser. Cellene i kroppen er avhengig av minst 3-4 mmol/L, mens nivåer over 7-8 mmol/L over lang tid, gir skader på mange proteiner særlig i blodet og blodårer. Det fører til at man får skader i hjertet, øyenbunnen/hjernen, nyrene og i huden på leggene. Dessuten vil høye nivåer av glukose i blodet føre til høy urinproduksjon og tørste.

For personer med diabetes type 1 er det viktigst å injisere insulin. I tillegg er det viktig å ha et sunt kosthold med lite sukker og regelmessig fysisk aktivitet.

Insulin (hormon som dannes i pankreas beta-celler) senker, mens glukagon (hormon som dannes i pankreas alfa-celler) øker blodsukkeret, også HbA1c. Den vanligste årsaken til høyt HbA1c er overvekt/fedme og lite fysisk aktivitet.

Blodsukker er en betegnelse på glukose som transporteres i blodet. Glukose er et av de viktigste energigivende næringsstoffer i blodet i tillegg til fettsyrer. Alle celler kan bruke glukose til å gjøre fysisk, kjemisk eller elektrisk arbeid. Hjernen bruker vanligvis kun glukose som energikilde.

Konsentrasjonen av blodglukose varierer vanligvis mellom 3.5 og 8 mmol/L med lave verdier etter langvarig faste og høye verdier ved inntak av mye karbohydrater. Langstidsblodsukkeret (HbA1c) ligger under 42 mmol/mol (6%) hos personer uten diabetes, men det svinger lite i ved enkeltmåltider.

Konsentrasjonen av blodglukose varierer vanligvis mellom 3.5 og 8 mmol/L. Høyt blodsukker (hyperglykemi) over tid kan gi komplikasjoner i hjertet og blodårer og skader på føtter, øyenbunn og nyrer. Diabetes har man ved:

• Langtidsblodsukker HbA1c ≥ 48 mmol/mol (6,5 %); eller
• Fastende blodglukose ≥ 7,0 mmol/L; eller
• Blodglukose ≥ 11,1 mmol/L to timer etter oral glukosebelastning (75 g); eller
• Tilfeldig blodglukose ≥ 11,1 mmol/L og tegn på akutt hyperglykemi/ diabetisk koma

Det er de samme verdier som for yngre mennesker.

Konsentrasjonen av blodglukose varierer vanligvis mellom 3.5 og 8 mmol/L med lave verdier etter langvarig faste og høye verdier ved inntak av mye karbohydrater. Langstidsblodsukkeret (HbA1c) ligger under 42 mmol/mol (6%) hos personer uten diabetes, men det svinger lite i ved enkeltmåltider.

Konsentrasjonen av glukose i blodet reguleres av mengden karbohydrater i kosten, størrelsen på fettvevet, fysisk aktivitet og hormonene insulin og glukagon. Ved måltider, stort fettvev, liten fysisk aktivitet, lite insulin og høyt glukagon nivå vil nivået av blodglukose øke. Motsatt vil faste, lite fettvev, høy fysisk aktivitet, mye insulin og lite glukagon senke nivået av blodglukose.

Den viktigste årsaken til diabetes type 1 hos barn og unge, er virusinfeksjoner som fører til en autoimmun reaksjon som slår ut produksjonen av insulin i pankreas. Type 1 diabetes behandles med injeksjoner av insulin, et sunt kosthold og regelmessig fysisk aktivitet. Arv har en viss betydning for utvikling av diabetes type 2.

Den viktigste årsaken til diabetes type 1 hos barn og unge, er virusinfeksjoner som fører til en autoimmun reaksjon som slår ut produksjonen av insulin i pankreas. Type 1 diabetes behandles med injeksjoner av insulin, et sunt kosthold og regelmessig fysisk aktivitet. Arv har en viss betydning for utvikling av diabetes type 2.

Diabetes diagnosen kan man få ved å måle glukose i urin, blodglukose fastende eller HbA1c (langtidsblodsukkeret). I tillegg vil man ofte merke tørste, hyppig vannlating, store mengder urin, tretthet og nedsatt sårtilheling.

Kroppen trenger energi til kjemisk, elektrisk og mekanisk arbeid. Glukose er et av de viktigste næringsstoffene som forsyner alle kroppens celler med energi. Hjernen benytter vanligvis bare glukose som energi, og kan ikke benytte hverken fettsyrer eller aminosyrer. Ved langvarig faste mer enn 5 dager kan hjernen bruke omdanningsproduktene ketonlegemer fra fettsyrer som energikilde.

Insulin er et nokså lite protein bygget opp av 50 aminosyrer. Dersom vi spiser insulin vil det bli brutt ned i mage-tarm kanalen før de enkelte aminosyrene blir absorbert, og da er insulinet ødelagt. Derfor må insulin gis som injeksjon for at hele molekylet skal komme inn i blodet og øke opptaket av glukose i cellene.

Insulin bidrar til transport av glukose inn i mange celletyper, særlig muskel og lever. I tillegg øker insulin omdannelsen av glukose til glykogen (lagringsformen av glukose) i muskel og lever. Videre økes lagring av fett og syntese av proteiner, hvilket kalles anabol effekt.

Insulin kommer av at proteinet dannes i beta-cellene i de såkalte Langerhanske øyer (ansamling av celler) i pankreas.

I 1921-1922 ble insulin oppdaget og ved et eksemplarisk samarbeid mellom mange forskere og farmasøytisk industri ble ekstrakter av pankreas brukt i livreddende behandling av barn med diabetes type 1. I løpet av et par år ble «dødsklinikkene» med diabetes type 1 barna tømt og barna kunne leve relativt normale liv i mange år. Forskerne Banting og Macleod ble i 1923 tildelt Nobelprisen i fysiologi/medisin for oppdagelsen av insulin.

GLP-1 står for glukagonliknende peptid-1 og er et hormon som produseres i tarmslimhinnen. Det frigjøres inn i blodet ved måltider og fører til økt utskillelse av insulin og redusert appetitt. GLP-1 har fått stor oppmerksomhet fordi noen medikamenter som stimulerer samme reseptoren (GLP-1 reseptor agonister) benyttes til å behandle diabetes og fedme.

Det er medikamenter som har GLP-1 (glukagonliknende peptid-1) liknende effekter, og som brukes i behandling av diabetes og fedme. De mest kjente medikamentene heter semaglutide (Novo Nordisk) og tirzepatide (Lilly) og har fått mye oppmerksomhet fordi de har god effekt både på diabetes og fedme. Ulempen er at de må injiseres og har en del bivirkninger fra tarmen inkludert kvalme.