Skip to content
Enkel testing hjemme
Anerkjent laboratorium
Få svar på nett

Samspillet mellom stoffskiftet og blodsukkeret

Hva er et hormon?

De er ulike typer molekyler som proteiner, for eksempel insulin og glukagon, og en rekke andre små molekyler som tyroksin og adrenalin (aminosyrer), og kortison, østrogen, progesteron og testosteron – kalles også steroider.

Hormonene er «sendebud» eller signal som går fra ett vev eller en celle, til et annet vev eller en annen celle. Denne kommunikasjonen kalles endokrin, men vi har også mange eksempler på at celler «snakker» med seg selv. Prosessen kalles autokrin.

Tradisjonelt har stoffskiftet ofte vært knyttet til skjoldbruskkjertelen og andre indresekretoriske kjertler som vist på Figur 1.

Skjoldbruskkjertelen

Skjoldbruskkjertelen, som også kalles tyroidea, skiller ut hormonet tyroksin. Dette hormonet virker på de fleste celler i kroppen og bidrar til å øke hastigheten på mange kjemiske reaksjoner som også er viktige for stoffskiftehastigheten. Økt nivå av tyroksin i blodet gir økt hastighet i forbrenningen, økt kroppstemperatur og en viss vektreduksjon. Likevel er det ingen god ide å øke tyroksinkonsentrasjonen i blodet ved å ta medikamenter fordi man lett får plagsomme bivirkninger. Det er bare personer som har påviselige sykdommer i tyroidea som skal ha denne type medikamenter.

Insulin og glukagon ved ulike nivåer av blodsukker

Av Figur 2 kan man se hvordan insulin og glukagon reagerer på lavt og høyt blodsukker.

Bukspyttkjertelen produserer og skiller ut i blodet insulin (fra beta-cellene). Det bidrar til transport av glukose inn i fettvev og hvilende muskel samtidig med at leveren lagrer glukose som glykogen, og insulinet hemmer dessuten nedbrytningen av triglyserider i fettvev (høyre side av figuren). Ved lavt blodsukker skilles det ut lite insulin, men mye glukagon (fra alfa-cellene) som bidrar til å å omdanne glykogen i lever til glukose som skilles ut i blodet (venstre side av figuren).

Det nye synet på hormoner

Det tradisjonelle synet på hormoner er i løpet av de siste 20-30 årene blitt sterkt utvidet. Det ble meget tydelig med oppdagelsen av hormonet leptin som alt overveiende produseres i fettvev og har en sterk effekt på blant annet:

  • appetitt (virker på hjernen)
  • fruktbarhet (virker på hypofysens utskillelse av hormoner som regulerer eggmodning i eggstokkene)
  • vekst av mange celletyper som små blodårer og beinvev

Det viste seg at fettvev produserer og skiller ut hundrevis av hormoner (kalles adipokiner) som virker på de fleste av kroppens vev. Fettvevet er det klart viktigste lager for energi i kroppen, og det er viktig for alle celler å få beskjed om hvordan energistatus er i kroppen, slik at de kan innrette seg etter tilgang på «brennstoff.»

Det viste seg raskt at magesekken, tarmen, hvite blodlegemer, lever (kalles hepatokiner), og ikke minst skjelettmuskel (kalles myokiner) produserer og skiller ut hundrevis av hormoner som sender viktige beskjeder til kroppens andre celler og vev.

40 % av kroppsmassen

Muskelvev hos en slank person utgjør ca. 40 % av kroppsmassen, og fysisk aktivitet har en gunstig helsemessig betydning for å holde kroppsvekten, god nattesøvn, og for å forebygge sukkersyke, hjertekar-sykdommer, beinskjørhet, visse kreftformer og depresjoner.

Mange av disse hormonene er meget viktige for stoffskiftet, særlig de som lages i arbeidende muskel og mer omtales nærmere i artiklene sitert under videre lesing.

Videre lesing

  • https://www.naturfag.no/artikkel/vis.html?tid=646701
  • Gordeladze JO, Reseland JE, Drevon CA. Pharmacological interference with transcriptional control of osteoblasts: A possible role for leptin and fatty acids in maintaining bone strength and body lean mass. Curr Pharm Des 2001, 7, 275-90
  • Görgens SW, Eckardt K, Jensen J, Drevon CA, Eckel J. Exercise & regulation of adipokine & myokine production. Prog Mol Biol Transl Sci 2015, 135, 313-36
  • Lee-Ødegård S, Olsen T, Norheim F, Drevon CA, Birkeland KI. Potential mechanisms for how long-term physical activity improves insulin sensitivity. Metabolites 2022, 12, 208. doi.org/10.3390/metabo12030208

 

Artikkel skrevet av CA Drevon.