Hva er rakitt?

Betegnelsen ‘engelsk syke’ skriver seg fra tiden omkring 1900 da det var meget stor forekomst av rakitt blant barn i engelske industribyer. Årsaken var antakelig en kombinasjon av dårlig kosthold og manglende soleksponering i de forurensede byene.

Hva er rakitt og hva er årsaken bak?

Det er en sykdom hos barn som først og fremst rammer skjelettet ved at det er manglende lengdevekst og knoklene er myke. Mangel på vitamin D enten fordi det er for lite i kosten, liten soleksponering, eller absorpsjonen i tarmen er dårlig.

Risikofaktorer er mørk hud, lite soleksponering, dårlig kosthold med lite fet fisk og tran, bruk av visse medisiner f.eks. mot epilepsi eller HIV, og kroniske tarmsykdommer som cøliaki, cystisk fibrose, betennelse i tarmen f.eks. ulserøs kolitt eller Crohns sykdom. I tillegg kan kroniske sykdommer i lever og nyrer føre til at vitamin D i blodet ikke blir omsatt til 1,25-dihydroksyvitamin D.

Hvor ofte forekommer rakitt?

Ca. 0.5 prosent av dødsfallene i Norge skyldtes rakitt omkring 1900. I dag er det bare et fåtall spedbarn som får rakitt – de fleste er innvandrere og barn på mangelfullt kosthold.

Forebygging og behandling av rakitt

Rakitt kan behandles og forebygges meget effektivt med vitamin D i kosten eller som tilskudd fra dråper eller tabletter. Vitamin D er viktig for opptak og transport av kalsium og fosfat i kroppen, og for krystallisering av disse stoffene i knoklene.  Kalsium og fosfat danner kalsiumhydroksyapatitt krystaller som gjør ben vevet hardt som ben! Vanligvis er det i norsk kosthold ikke mangel på kalsium eller fosfat, men mange har for lave nivåer av vitamin D i kosten.

Konklusjon

Rakitt er en såkalt lyskastersykdom som ikke er så vanlig i Norge i dag, men finnes blant barn av innvandrere og ganske hyppig i Midtøsten, Sør-Øst Asia og Afrika. Sykdommen skyldes som oftest mangel på vitamin D som gir dårlig opptak av kalsium og fosfat fra tarmen og dårlig mineralisering av knoklene.