Skip to content
Enkel testing hjemme
Anerkjent laboratorium
Få svar på nett
Blood Sugar Test Kit fra Bodymarkers. FOTO

Hvorfor måle langtidsblodsukker (HbA1c)?

Diabetes (latin) henspiller på at det renner mye urin ut av nyrene, mens mellitus (latin) er koblet til søtsmaken på urin hos en som har diabetes. Før moderne kjemisk analyse av kroppsvæsker smakte man ofte på urinen for å stille diagnosen diabetes. Ved høyt blodsukker, skilles mye glukose ut i nyrene og trekker med seg mye vann; resultatet blir mye urin som smaker og lukter søtt. I dag er blodanalysen HbA1c den mest pålitelige måten å oppdage og kontrollere diabetes.

Hvorfor bør du måle HbA1C?

HbA1c nivået i blodet gjenspeiler blodsukkernivået i de siste 2-3 månedene. Den konvensjonelle måten å måle blodsukkeret på gir kun et øyeblikksbilde og kan variere fra minutt til minutt. Et forhøyet nivå av konvensjonelt målt blodsukker betyr lite dersom verdien av HbA1c er normal. Matinntak, særlig mengden karbohydrater, kroppsvekt, arv og fysisk aktivitet, vil påvirke resultatet av HbA1c analysen på lang sikt. Normalt vil HbA1c være mindre enn 42 mmol/mol (< 6 %).

 

Hvorfor er høyt blodsukker skadelig?

Blodanalysen HbA1c viser hvor mange prosent av hemoglobin A (en del av de røde blodcellene som transporterer oksygen) som er bundet til glukose. Når nivået av glukose er høyt, vil mange HbA1c proteiner binde seg til glukose og endre sine egenskaper. Dette ender ofte med at proteinene ikke fungerer som normalt og fører til vevsskader, spesielt i åreveggen.
Høyt blodsukker (hyperglykemi) over tid kan gi komplikasjoner i hjertet og blodårer og skader på føtter, øyenbunn og nyrer.

En mulig livstruende komplikasjon til diabetes er syreforgiftning, også kalt diabetisk ketoacidose. Dette er en potensielt dødelig akutt tilstand som utvikler seg hvis kroppen går tom for insulin slik at transporten av glukose fra blodet inn i vevene hemmes.

Her kan du lese mer om hva diabetes innebærer.

“I det moderne samfunn med lite fysisk aktivitet og mye overvekt/fedme blant store deler av befolkningen, er type 2 diabetes blitt en vanlig sykdom med en nærmest epidemisk økning. ”

C. A. Drevon

Hvilke former for diabetes finnes?

Diabetes kommer av at kroppens produksjon av insulin er nedsatt eller manglende. I dag finnes det to hovedtyper av diabetes:

Oversikt over diabetes mellitus type 1 og type 2

Diabetes type 1

Dette er en autoimmun sykdom hvor de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen oppfattes som fremmede og destrueres av eget immunforsvar. Sykdommen starter akutt med høyt blodsukker og rammer oftest mennesker i ung alder. I dag er det ca. 23 000 personer med denne sykdommen i Norge. Manglende eller fraværende utskillelse av insulin fra bukspyttkjertelen, fører til høyt nivå av glukose i blodet. De som har diabetes type 1 må man tilføre kroppen insulin med sprøyte eller pumpe resten av livet. Diabetes type 1 skyldes ikke levevaner, svært sjeldent arvelig og kan ikke forebygges, til forskjell fra diabetes type 2.

Diabetes type 2

Dette er i dag den vanligste formen for diabetes i Norge, og den er sterkt påvirket av levevaner, kosthold og manglende fysisk aktivitet. Det er ca. 300 000 personer med diabetes 2 i Norge, hvorav ca. 60 000 ikke vet at de har diabetes. Denne typen utvikler seg over tid og de fleste får diabetes 2 i voksen alder. Heldigvis kan du gjøre forebyggende arbeid. Endrer du levevanene, kan du bremse eller stoppe sykdommen. Dette fordrer at du vet hvilke risikofaktorer som øker sjansen for å utvikle diabetes 2 og at du måler langtidsblodsukkeret (HbA1c). Personer med diabetes 2 har som regel normale eller høye nivåer av insulin i blodet, men med redusert følsomhet for insulin.

Her kan du lese mer om forebygging og behandling av diabetes.

Hva er typiske symptomer på diabetes?

Symptomene er noe ulike alt ettersom hvilken type diabetes det er. Diabetes type 1 opptrer gjerne akutt og utvikler seg gradvis i løpet av uker til måneder. Det er vanlig at man taper kroppsvekt og føler seg sulten.

Symptomene på diabetes type 2 er oftest mer diffuse og utvikler seg langsomt, og det kan ta lang tid før man føler seg syk. Som regel er man overvektig og har en tendens til at sår heles langsomt, særlig på leggene.

Til tross for ulikhetene har de to hovedtypene av diabetes noen felles trekk:

  • Stor vannlating (kalles polyuri) fordi mye glukose i urinen trekker med seg vann
  • Tørste og høyt væskeinntak følger av det store vanntapet som følge av polyuri
  • Slapp, trøtt, sulten som følge av at glukose i liten grad tas opp i cellene

Risikofaktorer for diabetes type 1 og type 2

Type 1

Årsaken til denne autoimmune sykdommen vet man ikke med sikkerhet, men trolig er det en kombinasjon av ulike faktorer som arv og ukjente miljøfaktorer.

Type 2

  • Arv. Har foreldre eller søsken diabetes type 2, er sjansen stor for at du også får. Dersom enten mor eller far har det, er det ca 40% sjanse. Har begge det, dobler risikoen for at du også kan få det
  • Overvekt. Rundt fire av fem av de som får diabetes type 2, er overvektige.
  • Alder >40 år. Insulinproduksjonen reduseres med alderen. I dag ser man likevel et økende antall unge voksne med diabetes typ 2. Dårlig kosthold og innaktivitet er noen av årsakene.
  • Etnisitet. Personer med etnisk bakgrunn fra Asia eller Afrika har større risiko enn nord-europeere for å utvikle diabetes type 2 i ung alder, og ved lavere grad av overvekt
  • Lite fysisk aktivitet. Under 30 minutter med fysisk aktivitet hver dag
  • Polycystisk ovariesyndrom. Cyster på eggstokkene (PCOS) gir hormonforstyrrelser og forstyrrelser i forbrenningen hos kvinner. Det fører til at insulin virker dårligere (insulinresistens)
  • Røyking. Bidrar til mer fett rundt magen og dreper insulinproduserende celler
  • Tidligere svangerskapsdiabetes. Gir syv ganger så høy risiko for å utvikle diabetes type 2 senere i livet, og bør derfor følges opp med måling av HbA1c
  • Bruk av enkelte legemidler. Bruk av kortison, diuretika, betablokkere og antipsykotiske medisiner over tid
  • Stress og søvnforstyrrelser. Bidrar til insulinresistens
product-image

Visste du at over 14.000 personer i Norge får diabetes type 2 hver år? Måling av HbA1c er et viktig verktøy for diagnostisering, utredning og behandling av diabetes.

NOK 599,- Kjøp
product-image

Test HbA1c hjemme på 1-2-3

Lurer du på om du er i risikosonen for å utvikle diabetes? Å måle langtidsblodsukkeret ditt er enklere enn du kanskje tror – våre hjemmetester kan fortelle mye om din helsetilstand, og gi deg muligheten til å ta gode valg basert på fakta.

  1. Bestill hjemmetest
  2. Ta blodprøve
  3. Send til laboratoriet og få personlig tilbakemelding

HbA1c-testen fra Bodymarkers leveres hjem til deg i posten. Deretter tar du blodanalysen selv, og sender inn prøven til vårt laboratorium, Vitas AS. Prøvesvar og personlig tilbakemelding gjøres tilgjengelig for deg i vår nettportal. Alle våre tester er kvalitetssikrede og 100 % anonyme.

Dersom prøvesvaret viser verdier over det normale, anbefaler vi at du kontakter din fastlege for videre utredning og behandling.

OBS! Blodsukkerverdiene alene sier ikke noe om hvilken type diabetes du har. Dette vurderes basert på hva slags symptomer du har, alderen din og helsetilstanden din