Skip to content
Enkel testing hjemme
Anerkjent laboratorium
Få svar på nett

Hjerte- og karsystemet

Hjertet pumper blodet rundt i alle kroppens vev med oksygen og næringsstoffer fra lunger og tarm, mens CO2 og diverse avfallsprodukter transporteres med blodet fra vevene tilbake til lungene, nyrene eller leveren som lager galle for utskillelse i tarmen. Blodårene er rørsystemet som tillater en effektiv transport blodet. Hjertet og blodårene er viktige for normal funksjon av kroppen, men det kan oppstå mange plagsomme sykdommer både i hjertet og i blodårene.

Alle organsystemer er livsviktige; det gjelder også hjerte- og karsystemet:

Figur 1. Hjertet og de store arterier (røde; fører blodet fra hjertet og lungene ut i alle kroppens vev) og vener (blå; fører blodet fra vev tilbake til hjerte og lunger). https://issuu.com/gyldendalnorskforlag/docs/sykdom_og_behandling/19

Hjertet

Hjertet er som en mekanisk pumpe som trekker seg sammen omtrent 70 ganger/minutt og gir det vi kan kjenne som puls eller hjerteslag. Til vanlig pumper et voksent hjerte ca. 70 milliliter (mL) blod per slag. Dette kalles slagvolum og gjør at det pumpes ca 5 L blod per minutt av et hjerte i hvile. Ved fysisk aktivitet vil pulsen gå opp (frekvensen øker) og slagvolumet vil øke. Dermed vil hjertets minuttvolum kunne øke til 40 L/minutt hos godt trente personer som jobber hardt.

Figur 2. Hjertets fire klaffesystemer fungerer som ventiler mellom forkammer og hjertekammer, og mellom venstre hjertekammer og aorta og mellom høyre hjertekammer og lungearterien. KF/Store norske leksikon. https://sml.snl.no/hjertet

 

Blodtrykk

Ved sammentrekningen av hjertemuskelen vil det genereres et såkalt systolisk blodtrykk på ca. 120 mm Hg (enheten som blodtrykk måles i). Under hjertets avslapningsfase vil det være et diastolisk blodtrykk på ca. 80 mm Hg. Blodtrykket kan være normal, for høyt (kalles hypertensjon) eller for lavt (kalles hypotensjon). De fleste har normalt blodtrykk, men mange bruker medisiner for å senke blodtrykket; derved reduseres risikoen for hjerneslag og hjerteinfarkt. For lavt blodtrykk kan man få ved å reise seg brått fra liggende/sittende stilling, ved store smerter/skader og fryktreaksjoner.

Se artikkelen om måling av blodtrykk for videre detaljer.

Blodårene

Arterier er årene som transporterer oksygenrikt blodet fra hjertet ut i kroppen etter at det har vært gjennom lungene og er på vei ut i kroppen. De har tykk årevegg, høyt blodtrykk og leverer blodet ut til vevene i kapillærene der utveksling av næringsstoffer og blodgasser foregår (se nedenfor og Figur 3).

Vener er årer som fører oksygenfattig blod fra kapillærene tilbake til hjertet, der det er lavt blodtrykk og klaffer som gjør at blodet bare kan renne i retning fra vevene tilbake til høyre side av hjertet. Muskler som trekker seg sammen og bevegelser i vevet bidrar til at veneblodet kommer tilbake til høyre forkammer og hjertekammer før det går inn i lungene.

 

Kapillærer

Som vist på Figur 1 er det et tett nettverk av små og tynne blodårer som rekker alle kroppens celler. Dette nettverket av små blodårer kalles kapillærer og er der all utveksling av blodgasser, næringsstoffer og avfallsstoffer foregår (Figur 3).

Figur 3. Skjematisk fremstilling av blod som strømmer i pilenes retning fra arteriell til venøs side. De sirkulære rødbrune glatte muskelcellene kan regulere hvor mye blod som slippes gjennom til kapillærene og vevet. Anne Langdalen, KF/Store medisinske leksikon. Lisens: Begrenset gjenbruk https://sml.snl.no/kapillarer

Hjerte-og karsykdommer

Sykdommer og død knyttet til hjerte- og karsystemet er fremdeles svært vanlig i Norge. Tallene nedenfor viser at vi fremdeles har mye forebyggende arbeid som kan gi mindre hjerte- og karsykelighet.

  • 200 000 pasienter ble årlig innlagt i sykehus eller mottok poliklinisk behandling med en hjerte- og karsykdom som hoveddiagnose.
  • 10 000 behandles årlig for hjerteinfarkt på sykehus eller poliklinikk. 11 000 behandles for hjerneslag, 30 000 for atrieflimmer og 20 000 for hjertesvikt.
  • Om lag en femtedel av hele befolkningen lever i dag med etablert hjerte- og karsykdom, eller har høy risiko for slik sykdom.
  • Nær 1,2 millioner bruker legemidler for å forebygge/ behandle hjerte- og karsykdom.
  • Årlig antall førstegangs hjerteinfarkt per 100 000 innbyggere går ned.
  • Redusert røyking, blodkolesterol, systolisk blodtrykk, mer fysisk aktivitet, bedre kosthold og medisinsk behandling forklarer mye av nedgangen i antall førstegangs hjerteinfarkter.
  • En større andel personer med lav utdanning rammes av hjerteinfarkt enn dem med høy utdanning.

Videre lesing

 

Artikkel skrevet av CA Drevon.