Skip to content
Fri frakt
2-4 dager
Betal med Vipps
Immunforsvaret. FOTO

Dårlig immunsystem

Årsaker til svakt immunforsvar

Immunforsvaret er meget sammensatt og komplisert, og det er mange muligheter for at svakheter kan oppstå. Det er en rekke celletyper (mest hvite blodlegemer) og vev (benmarg, blod, lymfeknuter, milt, hud og slimhinner) som er viktige i forsvaret mot mikrober og fremmede stoffer. Disse cellene og vevene er blant annet bygget opp av proteiner som i stor grad er bestemt av de gener vi arver fra mor og far. Strukturen på disse proteinene er litt forskjellig personer imellom, og dette kan gi immunforsvar med varierende effektivitet.

Levevaner og immunforsvar

Kosthold

Det er opplagt at kosthold er meget viktig for immunresponsen fordi mange av næringsstoffene inngår som byggesteiner i hud og slimhinner, og i de hvite blodlegemene som er aktive i kampen mot skadelige og fremmede stoffer. Alle de essensielle, det vil si livsnødvendige, næringsstoffene er viktige for et godt immunforsvar, og dette kan man oppnå ved et variert og sunt kosthold. I norsk sammenheng er vitamin D, omega-3 fettsyrer og selen næringsstoffer som en del av befolkningen får for lite av og kan ha betydning for immunresponsen.

Figur 1. Kosten bør være allsidig, variert, planterik med mye grønnsaker og frukt, i tillegg til fisk i alle varianter og magre kjøtt- og meieriprodukter. To alternative figurer (https://thewell.northwell.edu/well-informed/food-pyramid-politics)

 

Fysisk inaktivitet

Fysisk inaktivitet er utbredt og svært mange av kroppens funksjoner påvirkes gunstig av 30-60 minutters fysisk aktivitet daglig. Stoffskiftet generelt, blodfett verdier, kroppsvekt, muskelmasse, benstyrke, søvn, velvære, stress, og kognitiv funksjon (evnen til å bruke hjernen) er alle gunstig påvirket av at man bruker kroppens største organ – musklene. En del av de gunstige effektene ved fysisk aktivitet på immunforsvaret kommer antakelig av at arbeidende muskler skiller ut vevshormoner som kalles myokiner. Mange av disse myokinene virker inn på immunapparatet og har sannsynligvis overveiende gunstige effekter.

Figur 2. Alle former for fysisk aktivitet er bra, også hus- og hagearbeid. Ingunn Cecilie Jensen www.jensendesign.no – https://www.sogndal.kommune.no/meir-fysisk-aktivitet.6339311-539855.html

 

Røyking

Røyking virker uheldig på de fleste organer i kroppen, også immunforsvaret. Det tar over 6000 liv blant personer under 70 år i Norge, og det tilsvarer 20% av dødsfallene i denne gruppen. Det er beregnet at røyking gjennom hele voksenlivet gir mer enn 10 års tap i forventet levealder. Røyking er en stor risikofaktor for utvikling av kreft, men også hjerte-karsykdommer, kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og luftveisinfeksjoner følger røyking. Mange av disse helseskadene skyldes at immunapparatets evne til å gjenkjenne fremmede stoffer og ukjente proteiner svekkes. Utviklingen i røyking og snusbruk er presentert i her:

Figur 3. Andelen som røyker og bruker snus daglig, alle aldersgrupper samla. Kjelde: Folkehelseinstituttet/Statistisk sentralbyrå. https://www.fhi.no/nettpub/hin/levevaner/royking-og-snusbruk-i-noreg/

 

Alkohol

Alkohol drikkes av ca. 85 prosent av den voksne befolkning og er et av de vanligste rusmidler med åpenbart tiltrekkende effekter. Problemet er de mange bivirkningene som gir risikoadferd og redusert evne til å håndtere infeksjoner og fremmede proteiner. Kronisk høyt inntak av alkohol skader en rekke vev som hjernen og leveren ved at det oppstår betennelser som etter hvert forstyrrer normale funksjoner, men det er uklart hvor skadelig små inntak av alkohol er.

Figur 4. Alkoholindusert forstyrrelse av immunfunksjonene i ulike organer. Uttalt bruk av alkohol fører til betydelige endringer i hjernen med betennelse, ødeleggelse av nerveceller og svekket hjernefunksjon. Immunrespons i lunger, lever og tarm med bakterieflora påvirkes også i negativ retning av alkoholbruk (Crotty et al. 2022). 

 

Personlig hygiene

Personlig hygiene kan være meget viktig, ikke minst er det klart demonstrert under covid-19 pandemien. Begrensning av smitte ved håndvask, bruk av munnbind og vaksinering er avgjørende for på den ene siden ikke å overbelaste immunapparatet, og på den andre siden styrke det best mulig mot de mikrobene som er farligst. Vaksinering representerer forskningens bidrag til spesifikt å styrke immunresponsen mot de farligste infeksjonene.

 

Stress

Mennesket er meget godt tilpasset for å tåle stress, men dersom nivået blir meget høyt og langvarig vil den økte kortisolkonsentrasjonen i blodet kunne svekke immunresponsen betydelig ved særlig å påvirke hvite blodlegemer.

Konklusjon

Vårt omfattende og sterke immunapparat beskytter oss mot fremmede stoffer og mikrober. Vi kan bidra til et godt immunforsvar med sunt kosthold, regelmessig fysisk aktivitet, lite bruk av rusmidler og tobakk, god personlig hygiene, stressmestring og ved å vaksineres mot de vanligste infeksjonssykdommene.

Videre lesing

  • Crotty K et al. A critical review of recent knowledge of alcohol’s effects on the immunological response in different tissues. Alcohol Clin Exp Res 2022;00:1–9. DOI: 10.1111/acer.14979
  • Drevon CA. Immunsystemet. Bodymarkers (https://www.bodymarkers.com/hvordan-fungerer-immunsystemet/)
  • Drevon CA. Kosthold. Bodymarkers (https://www.bodymarkers.com/hva-er-et-godt-kosthold/)
  • Drevon CA. Fysisk aktivitet. Bodymarkers (https://www.bodymarkers.com/fysisk-aktivitet-pavirker-helsen/)
  • Drevon CA. Alkohol, side 138-158. Mat & Medisin. Lærebok i generell & klinisk ernæring. Redaktører: Drevon CA & Blomhoff R. 7. utgave. Cappelen Damm, Oslo. 2019, ISBN978-82-02-64390-4
  • Görgens SW et al. Exercise and regulation of adipokine and myokine production. J Prog Mol Biol Transl Sci. 2015, 135, 313-36
  • Padgett DA, Glaser R. How stress influences the immune response. TRENDS Immunol 2003, 24, 444-8. doi:10.1016/S1471-4906(03)00173-X
  • Perez-Martinez P et al. Lifestyle recommendations for the prevention and management of metabolic syndrome: an international panel recommendation. Nutr Rev2017, 75, 307-26. doi: 10.1093/nutrit/nux014
  • Vedøy TF et al. Røyking og snusbruk i Noreg. Folkehelserapporten, 2022. https://www.fhi.no/nettpub/hin/levevaner/royking-og-snusbruk-i-noreg/ Hentet 12.01.23

 

Artikkel skrevet av CA Drevon.
Toppbilde: asier_relampagoestudio, Freepik