Skip to content
Enkel testing hjemme
Anerkjent laboratorium
Få svar på nett
Blodprøve fra finger du kan teste hjemme. FOTO

Måling av HbA1c

Hva er diabetes og hva fører sykdommen til?

Diabetes (gjennom på gresk) mellitus (søt) ble tidligere ofte kalt sukkersyke. Det er en alvorlig medisinsk tilstand med høyt nivå av glukose i blodet over lang tid. Dette kan på kort sikt føre til at man føler seg uvel, trøtt, dårlig arbeidskapasitet, tørst og har svært rikelig vannlating. På lang sikt kan høy konsentrasjon av blodglukose gi alvorlige skader av blodårer som forsyner hjerte, hjerne, netthinne i øyet, nyrer, nerver og huden i beina med blod. Skadene på blodårene kan føre til alvorlig sykdom i alle disse vevene og bli så store at de er dødelige.

Hvor mange nordmenn har diabetes?

Ifølge nye anslag er det omtrent 270 000 personer med kjent diabetes i Norge, hvorav ca. 23 000 har type 1 (manglende insulinproduksjon), og ca. 250 000 har type 2 diabetes (dårlig følsomhet for insulin). I tillegg er det anslagsvis 60 000 som har diabetes uten å være klar over det (Stene LC et al. Tidsskr Nor Legeforen 2020, doi: 10.4045/tidsskr.20.0849).

Diabetes kan forebygges

Det gode budskap er at det er mulig både å forebygge og behandle diabetes type 2 som representerer ca. 90 % av diabetes tilfellene i Norge.

Ved å holde en normal kroppsvekt, være fysisk aktiv i 30-60 minutter hver dag og ha et sunt kosthold med mye grønnsaker, en del frukt og et balansert inntak av andre matvarer (Pérez-Martínez P et al. Lifestyle recommendations for the prevention and management of metabolic syndrome: an international panel. Nutr Reviews, 2017, 75, 307-26), vil sjansen for å få diabetes være liten.

Hvordan behandles diabetes?

Dersom du har fått eller holder på å få diabetes, kan det behandles ved å påvirke de samme faktorene som er viktig i forebygging av diabetes. Det som gjelder er kroppsvekt, fysisk aktivitet og kosthold. Dessuten er det meget viktig at man ikke røyker. Det høye nivået av glukose i blodet skader blodårene i mange livsviktige deler av kroppen, og sammen med røyk blir det ekstra ille. Derfor er det særdeles viktig å slutte eller ikke begynne å røyke om man har høyt nivå av glukose i blodet.

Disse positive forholdene betyr at det spiller en rolle å få vite om du har diabetes. Dersom du har diabetes eller holder på å utvikle sykdommen (prediabetes) er det svært gode muligheter for å behandle diabetes særlig med endring av levevaner.

“Det gode budskap er at det er mulig både å forebygge og behandle diabetes type 2 som representerer ca. 90 % av diabetes tilfellene i Norge.”

C.A. Drevon

Symptomer på diabetes og diagnose

Tørste, hyppig og mye vannlating, tretthet, dårlig arbeidskapasitet og redusert allmenntilstand kan være tegn på at du har diabetes. Ved å besvare et enkelt spørreskjema (se nedenfor) kan man få et anslag på risikoen for å utvikle eller ha diabetes. Til tross for dette er det er ofte vanskelig eller umulig å oppdage om man har diabetes uten å måle direkte nivået av glukose i blodet eller HbA1c, som gir den beste pekepinnen på det langsiktige (kroniske) nivået av glukose i blodet.

Slik tester vi HbA1c

Fordelen med å benytte HbA1c som indikator på nivået av glukose i blodet er at den ikke varierer fra minutt til minutt, men gir uttrykk for den gjennomsnittlige konsentrasjonen av glukose i blodet i løpet av de siste 2-3 måneder. Dette er nå metoden som mange anbefaler skal benyttes for å stille diagnosen og følge behandlingen av diabetes.

Analyselaboratoriet Vitas AS i Forskningsparken har utviklet denne metoden til å kunne benyttes på tørre blodflekker (dried blood spots = DBS) med den samme kvalitet som ved vanlige analyse av full-blod. Det betyr at brukeren kan ta blodprøven ved en fingerprikk-test når som helst på døgnet, fastende eller ikke-fastende, og hvor som helst, bare man har det rette testutstyret fra Bodymarkers.

Du kan bestille testutstyret via internett, ta prøven etter detaljert instruksjon både vedlagt testpakken og på internett. Deretter kan prøven sendes via vanlig post i en pre-frankert konvolutt. Svaret kommer på Bodymarkers hjemmeside i løpet av 5 arbeidsdager etter at prøven er mottatt i laboratoriet, og finnes ved en unik kode som følger testpakken. Det er kun den som har den unike koden på prøvekortet som kan finne svaret. På den måten er ditt personlige prøvesvar særdeles godt beskyttet.

Har du fått påvist diabetes?

Av de ca. 270 000 personene i Norge med påvist diabetes vil de alle få råd om kosthold (lite sukker, passe mye mat, mye grønnsaker, minst 3-4 måltider daglig), fysisk aktivitet (helst 60 minutters daglig aktivitet av det man måtte foretrekke som sykling, gange, skigåing, vekttrening, svømming, etc), kontroll av kroppsvekt og stopp eventuell røyking.

Disse tiltakene er viktige for alle diabetikere uansett alder og type 1 eller 2. I tillegg vil de aller fleste med diabetes type 1 og et begrenset antall med type 2 diabetes få insulin som injeksjoner under overvåking av blod glukose som måles hyppig ved finger-prikk for å se at dosene med insulin er tilpasset den enkeltes behov.

Svært mange diabetikere er meget dyktige til å regulere sitt blodsukker i samarbeid med primærhelsetjenesten, men det kan være nyttig for mange å kunne ta sin egen fingerprikk test for HbA1c for å kunne se effekten av behandlingen på det gjennomsnittlige nivået av gluokse i blodet over flere måneder. Her kommer Bodymarkers inn med sitt tilbud om prøve-sett for HbA1c på DBS som et supplement til den vanlige primærhelsetjenesten.

Videre lesning

  • Stene LC, Ruiz P L-D, Åsvold BO, Bjarkø VV, Sørgjerd EP, Njølstad I, Hopstock LA, Birkeland KI, Gulseth HL. Hvor mange har diabetes i Norge i 2020? Tidsskr Nor Legeforen 2020, doi: 10.4045/tidsskr.20.0849
  • Pérez-Martínez P, Mikhailidis DP, Athyros VG, Bullo M, Couture P, Covas MI, de Koning L, Delgado-Lista J, Díaz-López A, Drevon CA, Estruch R, Esposito K, Fitó M, Garaulet M, Giugliano D, García-Ríos A, Katsiki N, Kolovou G, Lamarche B, Maiorino MI, Mena-Sánchez G, Muñoz-Garach A, Nikolic D, Ordovás JM, Pérez-Jiménez F, Rizzo M, Salas-Salvadó J, Schröder H, Tinahones FJ, de la Torre R, van Ommen B, Wopereis S, Ros E, López-Miranda J. Lifestyle recommendations for the prevention and management of metabolic syndrome: an international panel. Nutr Reviews, 2017, 75, 307-26
  • https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/kostradene-og-naeringsstoffer/kostrad-for-befolkningen
  • Drevon CA & Blomhoff R: Redaktører av: Mat & Medisin. Lærebok i generell & klinisk ernæring. 7. utgave. Cappelen Damm, Oslo. 2019, Hansen KF & Aas AM, pp 398-412, ISBN978-82-02-64390-4.

 

Artikkel skrevet av CA Drevon.